Vanlige spørsmål

Termografi måler temperaruten på overflater ved hjelp av et infrarødt kamera, og egner seg derfor godt til å finne områder som er varmere eller kaldere enn omgivelsene. På siden vår om termografi kan du lese en mer teknisk forklaring på termografi. Ved byggtermografi benyttes et termokamera til å lokalisere varmelekkasjer og dårlig isolasjon i bygget. Termografi har hatt økende popularitet de siste årene på grunn av de høye strømprisene og potensielle kostnadsbesparelser.

I utgangspunktet er teknologien for byggtermografi og elektrotermografi den samme, men bruksområdene er forskjellige. Byggtermografi handler om å finne temperaturforskjeller (og dermed varmetap) i et bygg. Hensikten med dette er å kunne utføre tiltak for å øke energieffektiviteten og spare strømkostnader. Hensikten med elektrotermografi er å identifisere feil på elektriske anlegg, og er dermed et sikkerhetstiltak. Elektrotermografi bør utføres i samarbeid med en elektriker som kan gi gode råd om tiltak på det elektriske anlegget.

Ved å termografere boligen din kan du enkelt få et bilde av hvor boligen din har varmetap. Dette gjør at du kan fokusere energitiltakene på disse områdene. Da vil du spare strømkostnader ved å gjennomføre tiltak, samt at du slipper å kaste bort tid og penger på tiltak hvor varmetapet ikke er så stort som du kanskje trodde.

Under en byggtermografi går vi gjennom de delene av bygget som eieren ønsker termografert. Vi benytter både fotoapparat og termokamera for å ha gode referanser til termogrammet. Vi måler overflatene, og har fokus på områder som er spesielt utsatt for varmetap og lekkasjer. Etter at vi har gått gjennom bygget vil termograføren gå gjennom resultatene og skrive en rapport, med bilder, termogrammer og kommentarer.

Tidsbruken kommer an på hvilke deler av boligen du ønsker termografert, og hvor stor boligen din er. Vanligvis tar et termografioppdrag et par timer.

Strømbesparelsen ved en etterisolasjon vil alltid variere ut fra hver enkelt tilfelle. Enova har laget eksempler på strømbesparelser hvor man for eksempel øker fra 10 cm isolasjon til dagens standard, hvor en bolig på 100 m2 kan spare 2900 kroner per år ved etterisolasjon av yttervegg, gitt en strømpris på 1 kr/kWh. På Enovas nettsider kan du lese mer om strømbesparelser ved etterisolasjon, og se flere eksempler.

I en perfekt verden skulle det ikke være nødvendig med termografering av nye boliger, men dessverre er det slik at det noen ganger gjøres besparelser der hvor det absolutt bør unngås. Man kan derfor se at selv nye boliger har områder med mangelfull isolasjon og varmetap.

Når man skal utføre en termografering er det kontrasten i temperaturer som er viktig. Derfor er det best å utføre en termografi når det er kaldt ute og varmt inne. Termografering utføres derfor som regel på høst, vinter og tidlig vår. Dersom det ikke er kaldt nok ute, kan man også øke kontrasten ved å skru opp temperaturen innendørs.

Termofix leverer kun termografitjenester, men vil rådgi deg om tiltak og kan sette deg i kontakt med fagfolk som kan hjelpe deg med utførelsen dersom du har behov for det.